Newcastle 2-1 Everton: Mye ballbesittelse ingen forutsetning for suksess.

Newcastle vant igjen, og har fortsatt ikke tapt i PL denne sesongen. 7 seiere og 4 uavgjorte på 11 kamper – ett poeng bak Manchester United er virkelig imponerende. Hjemmelaget hadde hverken mest ball eller slo flest vellykkede pasninger. Hittils i sesongen har de et snitt på 48% ballbesittelse.  Å spille som Barcelona er altså ikke nødvendig for å vinne fotballkamper. I Spania snitter Levante 40% ballbesittelse, i Bundesliga har Hannover hatt suksess uten å eie ballen mest.

Formasjoner:

Newcastle kom i en 4-4-2 variant. Defensivt falt minst den ene spissen ned og hjalp til når Everton hadde ballbesittelse, i en slags 4-4-1-1 defensivt. Offensivt lå Best og Ba tett sammen, ingen av dem møtte spesielt dypt. De konsentrerte seg istedet for å være oppspillspunkt i bakrom, samt senter for lenger oppspill i lufta. Gutierrez og Marveaux startet som kanter, de var hverken brede eller spesielt offensive. De to sentrale Guthrie og Cabaye vekslet ofte på å støte og falle defensivt. Offensivt var den ene dyp mens den andre gikk høyere. Samhandlingen i disse vekslingene må kunne betegnes som god. Venstrebacken R.Taylor hadde en noe høyere gjennomsnittlig plassering enn Simpson på motsatt side.

Everton startet i en litt spesiell 4-4-1-1 formasjon. Drenthe var den mest typiske mellomromspilleren, men istedetfor å operere som en hengende spiss, lå han mest bredt. Han startet på venstresiden, når han byttet til høyre flyttet Coleman over som den bredeste på venstresiden. Everton kan kanskje defineres som 4-5-1. Drenthe falt dog kun noe ned, hollenderen bidro langt mer offensivt enn defensivt. Sentralt var Neville den dypeste. Venstrebacken Baines kom villig vekk på løp fram langs venstresiden.

Newcastle best i første omgang uten å dominere:

Pardews menn var ikke ivrige i å spille seg ut fra egen keeper. Stopperne Taylor og Coloccini hadde henholdsvis 42 og 39 touch på ballen. På motsatt side hadde Jagielka 88 touch aleine for Everton. Det betyr ikke at Newcastle slo ukritisk mye langt, de må allikevel kunne betegnes som direkte i spillestilen. Når de hadde ball, var de påpasselig med ikke å blottlegge seg bakover. De sto som regel med begge stopperne, en back, en sentral og en kant. Defensivt jobbet de godt samlet kollektivt. Alle bidro med løpskraft og entusiasme, så fort de tapte ballen var de raske til å stille om defensivt. Dette var nøkkelen til begge målene. 1-0 kom etter gjenvinning sentralt, pasning ut høyre, innlegg og selvmål. 2-0 kom etter innkast langt frem på venstresiden, avklaring fra Everton, høy gjenvinning og langskudd fra R.Taylor. Royston Drenthe spilte på høyresiden når det første målet kom, og på venstresiden ved det andre – tilfeldig? Everton reduserte til 1-2 ved en corner rett før pause.

Begge lag med formasjonsendringer i andre omgang: 

Selv om Everton hadde mye ball i andre omgang, så skapte de ikke allverden. Moyes tok derfor ut den dypeste midtbanespilleren, og satte inn Cahill i en hengende spissrolle etter 56 minutter. Everton avsluttet dermed kampen i en 4-3-2-1 variant. Dette trekket åpnet kampen mer opp, bortelaget hadde flere spillere frem i banen, men klarte ikke å dekke rom like godt defensivt. Spesielt fikk Newcastle korridorer på sidene. Pardew gjorde ikke noe umiddelbart grep, Everton klarte fortsatt ikke å knekke det defensivt gode hjemmelaget. Etter 72 minutter ble Best erstattet med Ben Arfa. Sistnevnte lå lavere i en mer tydelig 4-4-1-1 formasjon. Dermed ble det enda vanskeligere for Everton, og kampen ebbet ut med 2-1.

Noen matchfakta: 

• Ballbesittelse: Newcastle 44% – 56% Everton.
• Vellykkede pasninger: 69% – 75%.
• Skuddforsøk: 12 – 15.
• Driblinger: 1-6.

Oppsummering: 

Newcastle er ikke opptatt av ballbesittelse. Pardew har tatt konsekvensen av hva slags spillermateriale han disponerer, og følger ikke trenden med å forsøke å etterligne Barcelona. I Tyskland var Hannover ifjor nær ved å kvalifisere seg til CL med en spillestil basert på streng defensiv organisering og raske overganger. Levante er den store overraskelsen i denne sesongens La Liga. Spanjolene ligger på en sensasjonell tredjeplass etter 10 kamper, men har ikke hatt mer enn 40% ballbesittelse i snitt på sine kamper. Newcastle er kanskje ikke like spesielle, men det er klare likheter: Godt defensivt arbeid som hovedbase for brudd og et angrepspill preget av raske overganger. Hvem sier at Drillo ikke er moderne?

Konklusjon:

Everton klarte ikke å kontrollere ball på egen halvdel, dette er akkurat hva du ikke ønsker mot lag som Newcastle. Kanskje hadde Everton vært bedre med en mer typisk dyp ballfordeler i laget? Hjemmelaget var igjen effektive. Selv om det ikke ble mål på Ba denne gangen, så tar vi med at Ba er den spissen i PL som er mest effektiv. Dette illustrerer denne sesongens Newcastlelag. Før denne kampen hadde Ba 8 mål på 17 målsjanser, en uttelling på hele 42% !